Gressholmen består egentlig av 3 øyer, Gressholmen, Heggholmen og Rambergøya.
Allerede i 1864 ble Gressholmen funnet velegnet til skytetrening for Christianias borgere, og den første skyttebanen ble anlagt her. De fjerneste mål ble lagt til Rambergøya. Man skjøt altså tvers over sundet. Men synet på naturen har heldigvis endret seg, den tidligere skytebanen er nå en totalfredet rasteplass under fugletrekksesongen. Standplassen forfalt mer og mer og ble fjernet i 1995.
Etter en lang flyplassdebatt seiret ideen om sjøfly i 1923, og Norges første hoved-flyplass ble anlagt på Gressholmen i bukta ved Heggholmen. For å frakte flyene inn i den nye store hangaren ble det lagt en skinnegående trallebane opp fra havnen. Om vinteren var sjøflyhavna stengt, noe som ikke holdt i det lange løp.
I 1949 tapte Gressholmen Flyvehavn sin posisjon, og landflyene overtok. Men da Tyskland okkuperte Norge ble flyplassen tatt i bruk som vedlikeholds-verksted for tyske sjøfly. Denne virksomheten hadde behov beskyttelse og det ble anlagt to kanonstillinger på høyden bak flyplassbukta. Kanonfundamentene ligger der fortsatt og minner om en spent tid. I 1952 var det slutt. Gressholmen sjøflyhavn ble nedlagt og virksomheten flyttet til Snarøya. Trallebanen brukes nå til båter og hangaren har blitt båtlager.
En gang var Heggholmen et eget industri samfunn i miniatyr. Da naboene til lilleborg fabrikker på Sandaker i Christiania på 1800 tallet klaget over lukta fra såpekokeriet, ble produksjonen flyttet til Heggholmen. Her ble det bygget et nytt anlegg i rød teglsten. Fabrikkarbeiderboligen er et vakkert gult svalgangshus i to etasjer. Et lite hus like ved rommet industisamfunnets spisesal og skolestue. Rett bortenfor bodde fabrikkens funkjonærer og disponent i eget hus, bl.a. i en staselig sveitservilla. Siste produksjonsdag var i 1965. Industriarbeiderboligene er nå private feriesteder.
På begynnelsen av 1900 tallet bygget Christiania Dampoljemølle en maling og lakkfabrikk på Heggholmen, et anlegg som inkluderte en liten smalsporet jernbane med egen dreieskive. Verken fabrikk eller jernbane er lenger i drift men sporene ligger der fortsatt.
Mer om Gressholmens historie kan du lese i boken "Oslos øyrike" utgitt av Aschehoug forlag.
